Når det er travelt eller all din energi fokuseres på et viktig prosjekt blir du fort "ute av balanse". Du må ha energi og fokus for å få ting unna, men for mye energi og fokus skaper frustrasjon og intens stress. Mer om klima
Klima, miljø og forurensning - hva vi vet, tror og føler
- Kategori: klima
Er klimaendringene menneskskapt eller ikke?
Spiller det egentlig noen rolle? Vi må uansett forholde oss til klimaendringene.
Jeg leste to avisartikler idag 22.12.2016 (China Daily og Aftenposten - se under) om klima.
I hele nordkina har det vært "Red Alert" den siste uka på grunn av forurensninger fra biler, kullkraftverk, bedrifter etc. som i stor grad skyldes fossil forbrenning.
Flere byer i Norge har også hatt "Red Alert", og det er liten tvil om at denne forurensningen er menneskskapt.
I Aftenposten (se under) har Ola Storeng skrevet en artikkel som svar på Carl I. Hagens og Donald Trumps sannhet om klimaendringene.
Jeg har også kopiert en artikkel fra Hegnar.no om foredrag av Stein Bergsmark "Fysiker kler av hele klimapanelet".
Men spiller det noen rolle om klimaendringene er menneskskapt eller ikke - vi må uansett bli kvitt de fossile forurensningene for å ha et bedre liv og en bedre hverdag. Så får vi se hvordan det går med klimaet. Kanskje det hjelper - kanskje ikke.
NASA - GLOBAL CLIMATE CHANGE
The Great Smog of '52 - WIKIPEDIA
Timeline of Glaciation - WIKIPEDIA
Interglacial - WIKIPEDIA
Wikipedia Interglacial Optimum: In the present interglacial, the Holocene, the climatic optimum occurred during the Subboreal (5 to 2.5 ka BP, which corresponds to 3000 BC-500 BC) and Atlanticum (9 to 5 ka, which corresponds to roughly 7000 BC-3000 BC). Our current climatic phase following this climatic optimum is still within the same interglacial (the Holocene). This warm period was followed by a gradual decline until about 2,000 years ago, with another warm period until the Little Ice Age (1250-1850).
Fysiker kler av hele klimapanelet
Her kler tilsynelatende fysikeren og klimarealisten Stein Bergsmark klimapanelet og klimafantastene nakne.
Fysiker Stein Bergsmark var inntil i fjor leder for studieprogrammene i fornybar energi ved Universitetet i Agder.
Han fikk et råd om ikke å fremføre sine klimasynspunkter før han ble pensjonert, og det rådet fulgte han.
Dette er foredraget som også var klimarealisten Stein Bergsmarks avslutningsforelesning ved UiA.
Foredraget sies å være et resultat av flere års klimastudier.
Se også denne videon fra YouTube, der en av de «avkledte forskerne», Bjørn Samset, besvarer en del av innvendingene og spørsmålene til Bergsmark.
Stig Bergmark
Det Grønne Skiftet
En myk overgang til fossilfri energi er nødvendig på lang sikt
Vi har ikke hastverk — C02 er ikke hovedproblemet
Vi må planlegge en fornuftig omstilling som ikke raserer arbeidsplasser og velferd
All C02 i atmosfæren fordeles globalt
Hva Norge gjør har i realiteten ingen virkning
Godt klimabudskap
Spar gjerne CO2
bruk fornybar energi
men vær kritisk og realistisk
mht virkning og kostnadseffektivitet
Spar energi der du kan
Vern om natur og miljø
Følger temperaturen en tilfeldig prosess med kjente egenskaper?
Ingen forskere uansett ståsted
uansett ståsted vet helt sikkert om
atmosfæretemperaturen
vil stå stille, stige eller synke
de nærmeste 20 år
China Daily 22. desember 2016 - read it here
North China breathes fresh air after longest days of smog
By Ma Chi (chinadaily.com.cn)Updated: 2016-12-22 13:45
Beijing sees blue sky after days of smog. [Photo/IC]
After choking in haze for nearly a week, people in north China can now take a deep breath, at least until the smog returns.
The heavy smog that blanketed north China in the past week moved southward from Thursday morning thanks to a cold front, according to the National Meteorological Center. Residents in six provinces, including Henan and Hebei, Beijing and Tianjin, are expected to breathe clean air.
With smog dispersed, thick fog is set to envelop several provinces, including Hebei, Henan and Shandong, on Thursday morning.
Since Friday, vast regions in northern, central and eastern China have faced severe smog, dubbed the most serious since autumn in terms of area affected and severity.
The smog shrouded 1.88 million square kilometers, around one fifth of the country's territory, on Tuesday, and 90 cities reported heavy pollution that day, said the Ministry of Environmental Protection.
In Shijiazhuang, capital of Hebei province, the Air Quality Index remained at or above the hazardous upper limit of 500 for 63 hour as of 8 am Wednesday. The reading at one monitoring station in the city exceeded 1,000 at 1 pm Monday.
Emergency measures were implemented in response to the hazardous level of pollution. Industrial production and construction sites were suspended, cars were ordered to run on alternate days, and kindergartens and schools were suspended in smog-hit areas.
The haze also disrupted public transport, with expressways closed and flights canceled due to poor visibility.
Some steelmakers in Hebei province have been blamed for emitting massive amounts of pollutants and resuming the operation after inspection teams sent by the Ministry of Environmental Protection left. The MEP has urged local governments to punish these enterprises and carry out corrective measures.
Vehicle exhaust plays a major role in large cities' air pollution, said experts.
Xie Shaodong, an environmental professor at Peking University, told Beijing Morning Post that the reasons behind smog differ among regions. In large cities, such as Beijing and Shanghai, the exhaust of vehicles contribute the most to air pollution, while industrial production and energy sector also play important roles.
He Kebin, head of the School of Environment at Tsinghua University, said that the pollution level in Beijing has seen a drop over the last three years, with the average concentration of PM2.5, or particulate matter with a diameter of 2.5 microns, declining from 89.5 micrograms per cubic meters in 2013 to 69 micrograms per cubic meters so far this year.
The air quality is forecast to worsen again on Saturday, but conditions are set to improve on Monday, said the National Meteorological Center.
Aftenposten 22. desember 2016
Hagens kamp mot miljøeliten
Klima. Carl I. Hagen gjenoppstår som klimafornekter. Er folk så lei miljøbevegelsen at de vil høre på ham?
2016 er som skapt for Carl I. Hagen. I Donald Trumps år ser det ut som alle kan skape sin egen sannhet. Og de to står sammen om at klimaendringene ikke er menneskeskapte.
Det er lett å avfeie, kanskje til og med le av, påstanden.
Men er det noe vi har lært i år, er det at ingen sannhet er uangripelig. Donald Trump har selv utpekt en klimaskeptiker til å lede sitt miljødirektorat, EPA.
Slik sett er Hagens timing god når han ber klimaskeptikerne i Fremskrittspartiet å komme ut av skapet. En av dem har nå også fått plass i Erna Solbergs regjering.
Her hjemme avslørte forliket om statsbudsjettet vanskelighetene med å bli enige om kraftfulle klimatiltak. Det skyldes nok ikke bare Frp. Viljen til å konfrontere velgere og næringsliv med miljøkostnadene er ikke så lett å se i andre partier heller.
Derfor er det grunn til å fundere litt over at Carl I. Hagens forsøk på å gjøre comeback på klimasaken. Han er en mann med politisk nese.
Elsker polarisering
I år har vi lært at overforenklinger, enten det gjelder velsignelsen ved internasjonal handel eller uværspådommer for britisk økonomi utenfor EU, er farlige.
Miljøbevegelsen får det noen ganger ut til å høres ut som at den eneste grunnen til at vi ikke er på god vei til å løse klimaproblemet, er vond vilje. Argumentasjonen mot dem som måtte ha andre meninger, er bastant og noen ganger nådeløs.
Carl I. Hagen tar likevel kaka. Han tar ingen forbehold når han hevder at «klimaendringer skyldes naturlige variasjoner». Ingen plass for mennesker her.
FNs klimapanel, IPCC, som han indirekte argumenterer mot, er langt mer nyansert. Mer enn halvparten av den globale temperaturstigningen siden 1950 skyldes menneskeskapte utslipp, sier IPCC.
Europa har aldri vært hele verden
Klimaet er enormt system hvor mange faktorer og mekanismer spiller inn. Det er nødvendig å forenkle.
Å forenkle er noe Hagen kan. Han hevder at Norge var to grader varmere i vikingtiden enn i dag.
Forskningsleder Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning tilbakeviste Hagens argumentasjon i et innlegg i Dagens Næringsliv før helgen.
Samsets viktige poeng er at klimaendringer i en verdensdel ikke kan brukes som bevis for at jordens klima har endret seg.
Han skriver at det i vikingtiden var omtrent like varmt i Europa som nå - og det av grunner vi ikke kjenner helt. Men nyere forskning viser at verden tidligere ikke har opplevd temperaturendringer i samme retning i alle verdensdeler i flere tiår.
Jeg tviler på at dette vil få Hagen til å slutte å snakke om vikingtiden. Men Samset gjør det riktige og viktige. Det kompliserte totalbildet må forklares. Det er den eneste metoden som kan ha bærekraft i det lange løp.
Et tiår er kort tid for klimaet
Klimaskeptikere liker å vise til at FNs klimapanel selv vedgår at de fleste klimamodeller ikke forutså det klimapanelet kaller «hiatus» eller pause i temperaturstigningen i en 15-års periode fra 1998. Og det var en periode hvor CO₂-innholdet i atmosfæren økte kraftig.
Når en modell spår en annen utvikling enn den som senere observeres, er det vanligvis et tegn på at teorien bak modellen ikke er til å stole på.
Men naturen både slipper ut og absorberer CO₂ i mengder som er mange ganger større enn de menneskeskapte utslippene. Små variasjoner i det naturlige kretsløpet er nok til å skape mye støy i observasjonsmaterialet.
Klimapanelet har ikke benektet naturskapte variasjoner i temperaturen. Det som teller er at det tiår for tiår er det blitt varmere i verden. De tre siste tiårene er de varmeste tiårene siden 1850, hvert tiår varmere enn det forrige.
Vi bør glemme rekordårene
Klimapanelet gir på denne måten indirekte en advarsel til debattantene i klimadebatten. Utviklingen over kortere perioder enn tiår kan vi i hvert fall ikke legge vekt på.
Et nærliggende eksempel: 2014, 2015 og nå også 2016 ligger an til å bli de varmeste årene som er registrert siden målinger startet i 1880. Miljøbevegelsen vil sikkert minne oss om dette ved årsskiftet.
Men rekordene forteller i seg selv svært lite. Vi bør ikke legge større vekt på disse årene enn på år da den globale gjennomsnittstemperaturen ikke økte.
Om igjen og om igjen ser vi hvor farlig det er å legge vekt på enkelthendelser, enda så dramatiske de kan være. Det er de lange linjene som teller.
Hvor følsomt er klimaet for CO₂?
Troverdighet blir enda viktigere i klimadebatten fremover. Det gjelder ikke minst fordi det er enda vanskeligere å lage prognoser enn å forklare historien. Og politisk sett er det nå det viktigste.
FNs klimapanel anslår at en dobling av CO₂-mengden i atmosfæren vil føre til at gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 1,5 og 4 grader. Det er stort spenn. Hva som er riktig, vil ha stor betydning for hvor dårlig tid vi har og hva som følgelig er riktig klimapolitikk.
Da får vi virkelig behov for edruelige debattanter.
OLA STORENG
ØKONOMIREDAKTØR
