disruptiv

Uber, Airbnb og Facebook er vår tids maktelite

Alt som kan digitaliseres, kommer til å bli digitalisert. Alt som blir digitalisert, vil bli dominert av kjemper som Facebook og Google, skriver medieforsker Jonas Andersson Schwarz.

Et fåtall store aktører er blitt stadig mer dominerende på internett og i menneskers hverdag.

Googles og Facebooks plattformer er i stor grad gratis. Likevel er de blitt svært betydningsfulle. Hvordan er det mulig? I internettøkonomien er nøkkelen til økonomisk innflytelse å opprettholde eksklusiv kontroll over den flaten der utbyttet ligger. De enkelte delenes verdi nærmer seg null, mens verdien på infrastrukturen når enorme summer. Denne modellen har stadig raskere begynt å tilpasses også fysiske markeder, som ledd i det som iblant kalles «delingsøkonomien». Problemet er at plattformkapitalismens grunnprinsipp er en form for monopolisme.

Skaper ikke innhold

I 2015 innså mange at verdens mest populære medieselskap, Facebook, ikke skaper noe innhold. På samme måte har ikke verdens mest verdifulle butikk, Alibaba, noe eget lager, eller verdens største taxiselskap, Uber, ikke egeneide biler. Denne tankerekken, tidligere påpekt av journalisten Tom Goodwin, gjentas av den svenske digitaliseringskommisjonen så vel som i lanseringsteksten til den svenske finansavisen Dagens Industris satsing DI Digital.

Delingsøkonomien øker

Utviklingen er ikke ny. Etablerte internettaktører som PayPal og eBay har lenge skapt digitale markedsplasser for vanlige borgere. Men smarttelefoner og lesebrett har den siste tiden bidratt til en eksplosjon av nye aktører.

Sikre, digitale pengetransaksjoner muliggjør en formell plattformøkonomi på samme måte som anonyme pengeoverføringer gjennom Bitcoin muliggjør nye og uformelle, svarte markeder. Det som derimot har gitt den kommersielt drevne «delingsøkonomien» den største dytten, er utviklingen mot et mobilt internett, der identifiserbare, unike brukere og geografisk lokalisering muliggjør helt nye former for brukertilpasning og innovasjon.

Vi tilbys fantastisk smidige, lettvinte tjenester - mot at vi nøyer oss med det kommersielt lisensierte tilbudet og aksepterer de nøyaktig utformede brukervilkårene. Samt at alle våre bevegelser stadig spores og lagres.

I takt med at «alt» sies å bli digitalisert, bør vi huske på at nettet som sådan er blitt privatisert og domineres av en håndfull ekstremt høyt prisede selskaper. Vilkårene for den spirende «delingsøkonomien» er altså at den vokser frem i et landskap som allerede er dominert av monopollignende, globale giganter. Selv om mange av de enkelte, små entreprenørene som driver den frem må være delvis uavhengige av disse kjempene, er selve grunnpremisset at hver plattform må nå en dominerende stilling på sitt respektive marked. Og blir plattformen vellykket, ender det ofte med at den kjøpes opp av en av de etablerte kjempene.

Umulig for nye aktører

På stadig flere av markedene der store plattformaktører dominerer, er det i praksis blitt umulig for nye aktører å komme inn og ta markedsandeler. Uten enorme økonomiske muskler er det for eksempel ikke mulig å tilby like raske, smidige og for kunden prisgunstige sky-tjenester som Amazon, Google og Microsoft gjør. Disse gigantenes fortsatte ekspansjon gjøres mulig ikke minst av den massive kapitalen de har tilgjengelig.

Gir miljøgevinster

Begrepet «plattform» vekker assosiasjoner til nøytralitet og samfunnsnytte, og internettgigantene har på mange måter lykkes med å appellere til vår tids mani etter åpenhet, fleksibilitet og fritt tilgjengelige «allmenninger». Dessuten ventes det at den fysiske delings-økonomien vil føre til betydelige miljøgevinster.

Følgelig omsluttes den av en mildt sagt sterk idealisme også på grunn av det. Sammenligningene med den medborgerlige delings- og gaveøkonomien halter imidlertid. I streng forstand er mellomledd som Airbnb og Uber populære fordi de minimerer den sosiale interaksjonen og lar brukerne spille små, relativt svake tjenesteleverandører ut mot hverandre. Kundene stoler på plattformen som varemerke og slipper å forhandle direkte med tilbyderne. Sett på den måten er det tvilsomt om delingen er spesielt ekte.

De største har monopol

Snarere er det plattformiseringen som maktprinsipp som er mest interessant, et på mange måter overgripende makroøkonomisk styringsprinsipp for vår tid, sammenlignbart med fordismen og taylorismen. Det godtas av alle mulige typer selskaper - men målet er så godt som alltid eksklusiv kontroll over det spesifikke markedet eller funksjonen som foretaket tilbyr. Rett og slett monopol.

«Kapitalisme og konkurranse er hver- andres motpoler». Dette er ikke en venstresidedebattants ord, de er sagt av Peter Thiel, han er blant annet grunnlegger av PayPal og en av de Silicon Valley-entreprenørene som snakker mest åpent om hva digitaliseringen holder på å føre til. Kapitalismen baseres på pengeopphopning, men i en situasjon med perfekt konkurranse forvitrer alle gevinstmarginer.

Snarere er det i kapitalismens interesse å skape et slags kreativt monopol, der stadig nye tjenester tilbys og nye markeder oppstår - under forutsetning av at foretaket beholder monopolaktig kontroll over det som skjer.

Å ikke bare tilby, men «bli» den som forbindes med en viss tjeneste, et marked eller et nettverk, er en anbefaling Silicon Valleys ledende økonomiske tenkere lenge har kommet med. Dette vil de fleste plattformkapitalister naturlig nok aldri innrømme.

Stadig flere selskaper plattformiseres

Ironisk nok ligger det også i kundens egen interesse at formidleren har så stor dekning i det tilgjengelige markedet som mulig. Det er flott, synes forbrukeren, når hele tilbudet finnes samlet i én app.

Plattformiseringen tiltaler stadig flere selskaper. Når konvensjonelle mediebedrifter som Schibsted og Bonnier nå utfordres av internettgiganter, blir svaret å lage egne annonse- og innholdsplattformer i hjemmemarkedene. Det er en utvikling som er større enn den enkelte bransje og det enkelte marked. Men den er dypt problematisk - fremfor alt med de totalitære ambisjoner som ligger implisitt i konkurransen om å forsøke å definere alle sider av menneskenes tilværelse. Hør deres trosbekjennelse: Alt som kan digitaliseres, kommer til å bli digitalisert. Alt som blir digitalisert, kan bli dominert.

Et markedsmonopol gjør at det nå er nærmest umulig å tilby tjenester som kan konkurrere med de største internettplattformene, som Facebook. Facebook-gründer Mark Zuckerberg har all grunn til å smile.

Profil

Jonas Andersson Schwarz

Lektor på Avdelingen for kultur og læring, Södertörns høyskole, Sverige.

Medieforsker med særlig interesse for hvordan strukturelle endringer påvirker samfunnet.

Har forsket på den uregulerte fildelingen på internett. Men forsker nå på sosiale medier og hvordan nettsider transformeres til nye plattformer og apper.

JONAS ANDERSSON SCHWARZ FOTO: SHIRISH SHETE, AP/NTB SCANPIX

ap 2016 01 24

Du er her: Home filosofi geo-sosial disruptiv Uber, Airbnb og Facebook er vår tids maktelite